Ja med den enorme erfaringen på 2, 5 gjennomførte konkuranser, en parodi i Horten for mange år siden og Bodø tri i 2014 og 15. Skulle denne sesongen inneholde flere konkuranser. Den skulle avsluttes med Bodø triathlon, men helga før skulle jeg gjennomføre olympisk+ distanse i Svolvær som oppkjøring.

Olymisk distanse er: 1500m svømming, 40km sykkel og 10km løp.

Olympisk+: 1000m svømming, 50km sykkel og 12km løp over et fjell.

Bodø ble på kort varsel avlyst så her var det bare og legge om planen litt, sesongens målsetting ble Svolvær istede og jeg måtte jo få satt en oppkjøringstest.

Helgen før Svolvær meldte jeg meg på Hallartinden max, et oppoverbakkeløp i Hadsel. Her var målsettingen og presse seg selv så hardt at jeg ikke klarte mer. 530 høydemeter, ca 3,5km, 36min og 174 i snittpuls, jeg fikk de svarene jeg ønsket.

Hvilte resten av uka (alt er relativt), dro ut til svolvær på torsdag for og høre på foredrag og delta på crewmøte, for på lørdag skulle jeg delta i speakerteamet under extremdistansen.

Extrem : 4000m svømming, 196km sykkel og 45km løp over 2 fjell.

Spiser for lite, sover, står opp på fredag, spiser for lite, drikker for lite, nervøs…. Det er sol, varmt (over 20 grader i skyggen).

Konkuransen:

Her har jeg stålkontroll, utstyret i skiftesonen er organisert, ekstra drikke, mat, geleer… Ja hva kan gå galt.. Svømmingen starter og jeg begynner som vanlig et stykke bak i feltet, fokuserer på teknikk og takt, tenker på hva Joe Friel sa i foredraget i går, Do the penguin!! og det gjorde jeg, og følte effekten ganske raskt, om det var helt reelt eller bare mentalt vet jeg ikke men jeg svømte meg godt opp i feltet.

Kommer til land, løper til T1 (skiftesone 1), drikker og spiser ingenting har jo tross alt 750ml på sykkelen. På tur til Henningsvær har jeg god fart, drikker mye (tror jeg) ved første brua møter jeg Bård, han som vant. Dette ga meg en så stor boost at når jeg sykla gjennom torget tok jeg ikke drikke. Fortsatte nå med motvind mot Svolvær og T2, når jeg ankommer E10 igjen kjenner jeg at ting ikke er som de skal, det er tomt ( men det kan jo ikke stemme) drikker mye igjen, tror jeg.. Begynner og gå opp for meg at dette blir en tung dag på kontoret,  det blir en mental kamp for og få finisherskjorta.

T2 klar for løp, jeg vet at de første kilometrene er vanligvis grusomme, og regner med at dette ikke blir noe untak.

Jeg spiser og drikker godt (tror jeg), nøtter, tørka frukt og sjokolade og sterk rødsaft, tømmer en del over hodet for nedkjøling ( ja det er fremdeles over 20 grader).

Løpet går som normalt, fryktelig vondt de første km, men så kommer man inn i rytmen, er tørst, fryktelig tørst, har ingenting med meg, veien er lang, vindstille, varmen sliter … kommer frem til drikkestasjonen før fjellet der kommer vi 4-5 stk samtidig og det blir 2-3 små kopper med vann. Dette bruker jeg til og svelge en halv tube med GEL.

Den rytmen jeg har klart og opparbeide meg på veien skal nå rett inn i teknisk bratt stigning… Pulsen er høy, beina roper etter pause men hodet har bestemt seg, den skjorta SKAL æ ha.

GEL og lite vann, høy puls osv.. fremkaller oppkast 2 ganger på tur mot toppen av Tjeldbergtinden, resten av GELtuben gir jeg til en mann som har gått seriøst tom like under toppen.

Når beina er kommet i oppoverbakkemodus, da skal jeg begynne og løpe nedover. Går greit, vondt i et kne og seriøst tom.

Veien fra Osan og inn til Svolvær ble en mental test av de store, SKJORTA tenkte jeg… Den lille haugen som Svolvær ligger på så jeg skikkelig mørkt på. Men klarte og gå over og rundet inn på kaipromenaden, her møter jeg folk og heiarop, finner ny energi og runder torget i noe som føltes som god stil.

Passerer den ikoniske fiskehjellen og kjenner umidelbart at jeg vil svime av… Inn i et telt, væske, sukker… bruker 20 minutter på og klare og reise meg uten og ville svime av, hva har skjedd?

Jeg hadde 2 flasker saft i skiftesonen på til sammen 1, 5 liter, samt 0,75l på sykkelen, en boks nøtter, frukt og sjokolade og 3 GEltuber før konkuransen.

Målsettningen var 3 timer og 15 min, jeg endet på 3 t og 40min ca, og hadde 1, 2 liter igjen i skiftesonen, 2 tuber GEL, og 0,5 liter på sykkelen, snittpuls 164…..

Jeg har drukket ca 6dl, nei jeg tømte jo over hodet også…. i rest my case…

Konklusjon:

HJEM OG TRENE…. Hvor hodet har vært underveis her vet man ikke, men mange feil gjøres. God fokus på alt utenom det og spise og drikke…

Og en annen ting jeg fikk oppleve, for det første så har man mye og gå på når man tror det er over. Samt den enorme effekten av og treffe folk man kjenner som roper navnet og heier… Det ga en enorm boost…

Så til alle som gjorde, tusen takk… Og møte Werner Holst med ei sauebjelle før Kabelvåg etter at lyset var gått på sykkel, det fikk meg til Svolvær…

 

By the way.. Æ har 2 ting æ må beklage..

1. Æ har mobba Tjeldbergtinden som «rulatortoppen», men etter dette…. SORRY.

2. Æ har klaga på stigningen fra havna og opp til toppen i Rensåsparken i Bodø, som skal gjøres 5 ganger på Bodø Triathlon, etter dette… Skal ALDRI klage på den mer…

Vil du ha et eller flere mål for 2017?  11 22 33!!

the-arctic-triple-logo1

 

 

 

Takk til alle, og nå begynner lysten til og gjøre det rett til neste år og komme….

Vi sees..

SR